Quo vadis LMS?

Læringsplattformen er blitt spådd en trist fremtid. Hvordan skal denne typen programvare kunne overleve møtet med den voksende mengden Web 2.0-applikasjoner som er fritt tilgjengelig for alle, og kan settes sammen til et digitalt læringsmiljø – alt etter lærere og studenters behov?

Utviklingen av læringsplattformer – Learning Management Systems – i den formen vi kjenner dem i dag, kom for alvor i gang for omtrent ti år siden. Samtidig med at bruken av World Wide Web bredte seg, og med de muligheter og begrensninger som lå i første generasjons nettlesere og webservere.

Så kom Web 2.0 med nye muligheter. Men læringsplattformene er gjerne store og kompliserte systemer. Det tar tid å endre dem. Dermed har de kanskje ikke sett ut som fremtiden for digitalt støttet læring på en stund.

Men vi får nå se. Det var rekordstor interesse for møtet i REN (Research and Educational Network) 11. februar med temaet ”The future of LMS”. Representanter for blant andre It’s Learning, Microsoft, Moodle, EdvantageGroup og Mintra – alle produsenter av læringsplattformer deltok. Det ser ikke ut til at plattformene akter å legge seg ned og tørke ut med det første. Tvert i mot ser de ut til å utvikle seg raskt og i mange retninger.

Og hvorfor skulle det ikke være håp for læringsplattformene? Mens Web 2.0-tjenester gjerne gjør én – om enn nyttig og lettbrukt – ting, består en læringsplattform av et sett integrerte funksjoner som er satt sammen spesielt for å støtte læring. Derfor kan de også ha funksjoner og egenskaper det er vanskelig å finne i annen programvare.

I et forsøk på å klarne hodet etter møtet, her er noen av dimensjonene utviklingen av læringsplattformer ser ut til å bevege seg langs.

 

Gratis - Betalt

Er et LMS verdt å betale for?

Bruken av læringsplattformer betales gjerne i form av en lisensavgift – avhengig av antall brukere. Men det finnes også plattformer som er reklamefinansiert eller rett og slett fri programvare du kan laste ned, installere og bruke som du vil.

Det høres kanskje ut som om et enkelt valg. Hvis det da ikke er slik at betalte plattformer som It’s Learning rett og slett er bedre enn Moodle, som er gratis. Men det er det nok delte oppfatninger om.

Hvis du er villig til å bruke et gratis LMS som det er, installere det på en server og slippe til brukere, er Moodle i hvert fall billigere enn It’s learning.

Men hva hvis noe går galt og ting ikke fungerer som de skal? Hvis det kommer ny funksjonalitet og du gjerne vil oppgradere plattformen? Eller integrere den med bedriftens HR-system. Eller vil ha en funksjon som bare din virksomhet vil ha bruk for?

Da trenger du kompetent arbeidskraft. Og dermed er verken It’s learning eller Moodle gratis lenger – og det blir vanskeligere å regne ut hva som er billigst.

 

Individuell læring - Sosial læring

Lærer man best alene eller sammen med andre?

Ruller vi ti år tilbake, finner vi mye av e-læringen på CD og de klassiske små e-læringsrutene med ”Neste”-pilene nede i høyre hjørne. Uansett om man syntes denne måten å lære på var et våkent mareritt eller ikke, mutters alene var man i hvert fall.

Etter hvert som konstruktivistiske teorier om læring har fått større oppmerksomhet og forståelsen av uformell læring har økt, har også læringsplattformer begynt å legge vekt på tilrettelegging for kommunikasjon og utveksling av ideer. Moodle for eksempel, skriver at

The design and development of Moodle is guided by a “social constructionist pedagogy”.

Så spørs det om læringsplattformene kan konkurrere med Twitter, Facebook og det åpne nettet som sosial arena. Og om kursarrangørene – bedrifter med mange ansatte for eksempel – vil ta kostnadene ved å drive aktiv undervisning og støtte opp under sosiale prosesser i e-læringen.

 

Skole - Næringsliv

Er læring i bedrifter og utdanningssektoren det samme?

Næringsliv og skole bruker ikke de samme læringsplattformene. Mens Fronter og It’s Learning har nesten hele markedet i offentlig utdanning – fra grunnskole til universitet -, er næringslivet det viktigste markedet for plattformsprodusenter som EdvantageGroup og Mintra.

Det kan nok være ulike behov i skole og næringsliv. Læreren trenger kanskje verktøy for å lage ukeplaner, mens opplæringslederen må kunne dokumentere ansattes kursgjennomføring. Men jeg er ikke sikker på om det er en god ide at skolen i praksis bare har to leverandører å velge mellom, selv om mye tyder på at det vil fortsette slik inntil videre. Det er kanskje noe av årsaken til at en del lærere velger å gå på nettet og lete opp verktøy de ikke finner i læringsplattformene.

Et annet aspekt er behovet for sporing og kontroll. Skoler har kontrollmekanismer i klasserommet for å sjekke og følge opp læringsresultat. Bedrifter – i hvert fall de som bare gjør kursmateriale tilgjengelig og ikke driver undervisning på nett – trenger ofte automatisk registrering og dokumentasjon av kursgjennomføring og læringsresultat.

Automatisert dokumentasjon kan være lov- eller selvpålagt. Uansett tror jeg den behavioristisk inspirerte e-læringen slikt disponerer for, gir så stusslig læring og motivasjon at man ikke bør utsette folk for den i utrengsmål. Det er kanskje derfor Mintra har laget en applikasjon for erfaringsdeling i oljeindustrien der de har lagt vekt på tilgjengelighet og brukervennlighet fremfor sporing og testing. Det kan være viktigere at erfaringer fra feil og ulykker blir skrevet ned og lest enn å sjekke hvem som leser hva når og med hvilket resultat på en flervalgstest.

Et annet område som kanskje er mer aktuelt for bedrifter enn skoler er læring som er tett knyttet til arbeidsprosesser. Som alternativ til kurspakker og å lære ett sted og bruke kunnskapen et annet, kan man tenke seg læring som er delt opp i små biter som dukker opp når man trenger det. Det er ikke så enkelt å få til, noen husker kanskje den irriterende bindersen Microsoft hadde i Office-programmene? Det må nok gjøres på en bedre måte, men EdvantageGroup mener de er på sporet av en løsning.

Bedrifter vil også kanskje ønske sikre egne data mot innsyn ved å lagre kurs og læringsresultater på egne servere. Det snevrer inn valget av plattform. Ikke alle plattformer er tilgjengelig for lokal installasjon.

 

6a00e54ef1b8ce8833011278fdde2328a4

Bør det du gjør på en læringsplattform havne på Google?

Åpenhet og deling er populære ord om dagen. It’s Learning arbeider med en endring i arkitekturen i sin plattform som skal gjøre mulig å åpne opp mot skyen av Web 2.0-tjenester. Tanken er at elever skal kunne bruke eksterne applikasjoner på web, men at lærernes evalueringer av arbeidet blir liggende på It’s Learning. De kan det bli et spennende læringsmiljø av, men ett problem gjenstår. For hva skjer når man skriver i blogger, bruker åpne diskusjonsfora, Facebook, eller YouTube for å lære? Hvem eier dataene og hvem kontrollerer hvor de havner og hva de brukes til? I hvert fall ikke norske bedrifter eller skoler. Er det forsvarlig å eksponere noen i en læringssituasjon på det åpne nettet? Selv om evalueringer blir liggende på læringsplattformen, vil selve læringsarbeidet være lagret andre steder – og kanskje følge eleven resten av livet. Det kreves god kompetanse på identitetshåndtering både hos elever og lærere for å unngå problemer.

 

Kanskje kommer Microsoft?

Bortsett fra noen små og spredte initiativ, har Microsoft har vært påfallende lite synlig i e-læringsmarkedet. Selv om PowerPoint er et av de mest brukte programmene i e-læring, har Microsoft verken læringsplattformer eller spesialiserte forfatterverktøy på produktlisten.

Men de kommer kanskje snart etter. Live, som er Microsofts svar på Googles skybaserte tjenester, inneholder foreløpig ikke funksjonalitet for e-læring, men den skal visstnok være på vei. Det kan bli spennende for alle som er interessert i e-læring.

Skrevet av

Atle

Atle er e-læringskonsulent og interessert i hvordan mennesker lærer. Han har vært nettlærer på IT-akademiet, utviklingsleder i NKS Nettstudier og prosjektleder for digitalt lærestoff ved Politihøgskolen. Se hjernespinn.no. Han jobber gjerne med små og store prosjekter som tar i bruk nettbasert læring.

4 thoughts on “Quo vadis LMS?”

  1. Takk,- endelig noen som reagerer!

    Veldig interessant å oppdage at flere er klar over forkjellen på e-læring (eller
    er det undervisningsadministrasjon?
    ) i skolen og e-læring som foregår i
    næringslivet. Her kommer skolen til kort, – dessverre. Etter å ha fulgt
    "skole-Norges" debatt omkring e-læring og bruk av LMS en tid blir
    lettere nedstemt. Debatten har altfor ofte fokusert på valg av plattform. I
    mitt hode er plattformen det som står igjen når toget har gått!

    Næringsliv vs skole?

    Det foregår mye læring uten undervisning, og det foregår dessverre mye
    undervisning uten læring! I læringsdebatter virker det ofte som om de fleste er
    uvitende om at det foregår enormt mye læring i næringslivet. Forskjellen mellom
    skole og næringsliv er påfallende, mens skolen diskuterer sine problemer tar
    næringslivet saken i egne hender og gjennomfører opplæring for å nå et mål.
    Verktøyene brukt i næringsliv og skole er forskjellige, særlig når det er snakk
    om e-læring.

    Næringslivet vil vegre seg mot å bruke åpne løsninger som Google-tjenester,
    Facebook o.l. til å dele forretningskritisk informasjon. Det er uforsvarlig å
    legge ut slik informasjon der du ikke vet hvem som får innsyn. Videre er
    næringslivet opptatt av læringseffekt og ikke læringsprosess, det vil si at de
    etterspør kort og konsist innhold, kostnadseffektivt og nyttig. Sentralt her
    vil være krav om ledelsesinformasjon for læringeffekt og kompetansebygging,
    samt forvaltning av informasjon om bedriftens kompetanse.

    Læring er ikke bare kursgjennomføring eller undervisning, det er i høy grad
    gruppeprosesser og bruk av nettverk. "Sosial networking" i sikre
    miljøer kommer til å stå sentralt i fremtidens bedrifter. Særlig gjelder dette
    Norge, der vi har høye lønnskostnader og baserer oss på medarbeidere med høy
    kompetanse. I og med at kompetanse er ferskvare og lett kan gå ut på dato
    trenger vi systemer som setter oss i stand til å bygge kompetanse på en sikker
    og effektiv måte.

    De store aktørene kommer

    Gartner har forlangst spådd at når markedet er klart vil de store aktørene
    komme for fullt. Vi ser at denne spådommen er i ferd med å gå i oppfyllelse.
    Oracle har lenge hatt sin LMS på markedet, Microsoft snakker læring men har
    ikke klart å vise den helt store funksjonaliteten så langt. SAP har hatt e-læringsfunksjonalitet
    en stund, men få vet om den, og enda færre har erfaringer med bruk.

    Den som er mest aktuell av de store er faktisk "Big blue", IBM. De
    satser stort på e-læringsfunksjonalitet koblet opp mot samhandling og
    "social networking" servert i en portal. Alt er basert på åpne
    standarder, de har til og med sin egen Open office,- Symphony, som er gratis
    for alle. Fleksibiliteten er bemerkelsesverdig samtidig som sikkerheten er
    ivaretatt.

    Min spådom er at IBM om kort tid vil være en meget sterk aktør i dette
    markedet, ikke bare i Norge men globalt. Det som er trist er at de som skulle
    være profesjonelle på læring, – skolene, vil stå utenfor med sine
    "undervisningsadministrative systemer".

  2. LMS er ikke død
    Selv om Martin Weller annonserer læringsplattformenes død, er ikke dette tilfelle. Det som er spennende, er jo å bruke de mulighetene Web 2.0 gir i kombinasjon med en god LMS.
    Jeg synes at Quo Vadis, LMS identifiserer problemstillinger som i stor grad reflekterer den norske virkeligheten ved bruk av ulike læringsplattformer.
    Utfordringen ligger i å gjøre nettbasert undervisning spennende med fornuftig bruk av Web 2.0-applikasjoner.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *