Egenproduksjon av e-læring var temaet for medlemsmøtet i REN 13. februar. Det var uvanlig godt oppmøte, noe som tyder på at problemstillinger som hvilke typer e-læring bedrifter kan lage selv, hvilke forfatterverktøy som er aktuelle, og hvilke tjenester bedrifter er mest tjent med å kjøpe av e-læringsbransjen er interessante for mange.
Bedrifter ønsker selvsagt å tilby sine ansatte attraktive e-læringskurs. Da er den enkleste løsningen å ringe en e-læringsleverandør og la dem produsere kursene. Det kan det komme gode kurs ut av.
På den annen side er det mange bedrifter som gjerne vil produsere e-læring selv – kanskje for å spare penger eller for å ha bedre kontroll med egne opplæringsprosesser og kursmateriale. Løsningen for bedrifter som vil lage e-læringskurs selv blir da gjerne å investere i et forfatterverktøy.
Man kan jo spørre seg om det er noe poeng i å bruke et spesialisert forfatterverktøy, når kursene som lages ofte blir noe i retning av "Tekst/bilde–>Flervalgsspørsmål–>Tekst/bilde–>Flervalgsspørsmål–>Tekst/bilde–>Sluttest" allikevel. Den type kurs kan man godt lage med enkle html-editorer. Antakelig er salgsargumentet at forfatterverktøyene er integrert med portaler, der kursene kan publiseres og bedriftene har kontroll på hvem som får tilgang til kursene og kan hente ut data om bruk og testresultater.
Dermed er bedriftene på nytt fanget opp av leverandørene. De kan selge konsulenttjenester der deres egne forfatterverktøy ikke strekker til, og kundene bindes opp til leverandørens portalløsning – siden det ikke er noen enkel sak å flytte kurs fra en leverandørs forfatterverktøy/portal til en annens.
Men utviklingen ser ihvertfall ut til å gå i retning av at mange vil bruke slike spesialierte forfatterverktøy for e-læring. Da kan man like godt lete etter hvilket verktøy som er best. En ny kandidat – sluppet 4. februar – er Unison fra Rapid Intake, som er et rent nettbasert verktøy for å lage kurs i Flash. Det er ingen nedlasting eller installasjon av programvare. Eller, som de selv sier:
Unison er et forfatterverktøy – og en portal – med flere sterke egenskaper. Det er laget med Adobe Flex – som er en slags storebror til Flash. Dermed har de kunnet lage et grensesnitt i Flash som er enkelt å bruke, og oppfører seg omtrent som et vanlig Windows eller Mac-program. Nedenfor ser du grensesnittet for pruduksjon og strukturering av kurssider. Her er det maler for alt fra enkle testsider til sider med video og spill.
Tilgangen til funksjoner er rollebasert, slik at administratorer, utviklere, fageksperter, pedagoger og designere kan ha tilgang til ulike funksjoner og arbeide på det samme kurset.
Nedenfor er et eksempel jeg raskt snekret sammen – med en flervalgstest maskert som rulett. Alle deler av kurset kan redigeres, slik at man kan få kursmenyer og andre elementer på norsk. Inkludert knappen der det står END GAME, som jeg glemte.
Kursene kan publiseres og administreres i en portal. Eller eksporteres i et antall formater – fra SCORM-pakker til filer du kan legge på en CD. Jeg forsøkte meg på eksport til SCORM. SCORM er en måte å pakke sammen kursfiler på, slik at de kan importeres til en læringsplattform. Jeg satte opp geografikurset mitt som en aktivitet i Moodle og det fungerte ganske greit.
Hurra
Til slutt, en skikkelig hurra-funksjon for alle oss som liker å fikle: Kurset eksporteres med .fla-filer! Dette er filformatet som programmet Adobe Flash bruker som råmateriale for å lage flash-filene som vi kan se i nettleseren. Dermed er det mulig å redigere alle deler av kurset – etter at det er lastet ned til egen PC. Det er enkelte ting man ikke kan redigere på nettet – for eksempel tekst på knapper som automatisk blir laget. Men alt kan altså repareres – siden .fla filene kan lastes ned.
