Hva bruker en 5. klasse på en skole i Oslo bruker en læringsplattform til?
Siden jeg er forelder med barn i Oslo-skolen, har jeg lenge hørt om Fronter på foreldremøtene. Snart kommer Fronter het det i noen år, og så kom det til slutt. I hvert fall med passord til barna, for det lovede passordet for foreldre venter vi fortsatt på.
Utstyrt med barnets passord tok jeg i anledning skolestarten en tur i Fronter. For første gang for min del, selv om barnet har hatt tilgang i noen år. Tro hva en 5. klasse på en skole i Oslo bruker en læringsplattform til?
Et søk på Utdanningsetaten i Oslos noe særegne søkemotor sider ga 55 treff på "Classfronter". Det var mengder med rapporter og utredninger, og jeg kunne ikke se annet enn positive omtaler og store visjoner for læringsplattformen. Det skulle kanskje bare mangle, når man ser på hva de selv mener de har skaffet skolene i Oslo. Slik presenterer de selv Classfronter:
Her er liste over hva jeg – med elevstatus – fant på plattformen:
- Startside med meldinger
- Meldings og e-postsystem
- Deltakerliste
- Et personlig filarkiv
- Mappe for innleveringer
- Mapper for foreldremøtereferater, bilder og annet.
- Lenker til ulike nettressurser
Alt var ryddig og greit organisert, barnets lærere har orden i sysakene. For så vidt jeg kan forstå, er det klassens lærere som har ansvaret for å publisere og strukturere det hele.
Men det ser ut til å være mer plattform enn læring her.
Det er selvsagt greit å ha en plattform for å publisere bilder og dokumenter – og administrere innleveringer. Men det blir ikke læring av en plattform – like lite som det blir læring av en tavle eller et klasserom. Noen må bruke den til aktiviteter som gir læring!
Vi gir ordet til et par lærere:
 |
|
| Les mer… | Les mer… |
Det finnes sikkert både bedre og dårligere eksempler på bruk av Fronter enn det jeg har sett. Men hvis "Læringsplattformen er et viktig redskap i store deler av skolehverdagen" burde vel alle skoler og klasser bruke den til noe viktig? Og hvem har ansvar for at så skal skje? Hvor er Oslo kommune? Er det meningen at det er den enkelte lærer som skal produsere læremidlene klassen trenger? De har vel mer enn nok med å holde styr på sine fysiske klasserom?
Jeg hadde for eksempel ikke sett skjevt til mer "skole-hjem-samarbeid", eller at barna hadde tilgang til digitale læringsressurser knyttet til ukeplanene. Ikke generelle ressurser eller lenker – men en reell mulighet til å lære gangetabellen, steinalderens historie eller hva som måtte være på ukeplanen. Da trengs det læringsressurser som det ikke er overkommelig for enkelt-lærere eller skoler å produsere.
Gi barna flere alternativer når de skal lære seg gangetabellen! De er jo ikke like. Noen er veldig flinke, noen veldig lite flinke, noen snakker ikke så godt norsk, noen lærer best sånn og andre slik. Læringsplattformer gjør det mulig å distribuere læringsmuligheter som alltid er tilgjengelige og som kan velges ut fra individuelle behov. Hver dag produseres det mengder undervisning i skolene – god og mindre god. Hvorfor ikke digitalisere undervisningsprestasjoner som virkelig glitrer og gjøre dem tilgjengelig på læringsplattformen?
En annen ting er om læringsplattformene i det hele tatt er en type programvare som har fremtiden for seg. Kanskje ikke skolebarna trives så godt i en digital utgave av industrisamfunnets måte å organisere læring på? Se metaforene Fronter bruker i sin presentasjon av plattformen sin:
Bygninger, rom og nøkler… Mens nettet utvikler seg og muliggjør helt nye arbeids- og samarbeidsformer, forsøker læringsplattformen å etterligne den fysiske skolen. Men kanskje skolebarna er i ferd med å bli mer som studentene nedenfor? Er det lukkede læringsplattformer de trenger da?
Takk for en fars betraktninger omkring læringsplattform! Interessant. Selv brukte jeg Fronter (eller Classfronter, heter det vel) på et lite studium hos Global Virtual University i vårsemesteret. Vi fikk det aller meste av læringsressursene formidlet gjennom plattformen. Vi drev omfattende gruppearbeid og diskusjoner på Fronter og vi fikk oppgaver, også eksamensoppgavene, formidler via Fronter. Det fungerte bra. Læringsressursene var relativt gjenkjennelige, akademiske artikler for det meste. Men det var ikke plattformens skyld, for å si det slik. Det er vel akkurat dette du påpeker også, Atle, at mulighetene i plattformen benyttes ikke. Hva skal til for å at skolene (og kommunene) skal benytte det fine verktøyet de har investert i, enten det er Fronter eller en annen plattform?
Hei Torhild!
Et raskt og enkelt svar er å heve lærernes kompetanse. Men jeg synes ikke det er noe godt svar. Jeg tror skoen trykker mer på høyere nivåer.
For å lære i klasserommet er barna henvist både til å være motivert og til en enkelt underviser. Hvis det ikke fungerer så bra, hva kan en enkelt lærer gjøre? Sikkert en hel del, men å gjenta timen eller forandre måten å undervise på er vel litt mye forlangt.
Men en læringsplattform gjør det mulig å distribuere digitalisert undervisning – og andre læringsressurser – og gjøre den tilgjengelig når eleven trenger det. Dermed får eleven mulighet til å velge en undervisning som fungerer bedre for ham eller henne.
Hvis skoleverket kunne lokke de beste underviserne til å dele undervisningsopplegg og lage videoer til bruk på plattformene, kunne de enkelte skolene gi elevene et bedre og bredere undervisningstilbud.
Men undervisning og undervisningsopplegg er en viktig del av læreres (og foreleseres) kapital, og jeg tviler på om de i dag har insentiver til å produsere og dele læringsressurser.
Det er derfor ansvaret for at LMSene i skolene skal bli læringsplattformer – ikke bare administrative plattformer – bør sparkes oppover.
En annen ting er at lukkede læringsplattformer som type programvare er kommet under press fra alskens Web 2.0-verktøy, men det får jeg heller skrive om en annen gang.
Hei, dette er et veldig interessant spørsmål. Selv reiser jeg rundt og deler mine erfaringer, men deler også for eksempel gjennom en tipsserie på bloggen min. Dermed nærmer jeg meg poenget…
Jeg vet nemlig at en del andre lærere legger ut tips i ny og ne. Men vent – hvordan skal man finne fram til slike gode tips? Hvordan skal Lærer Nordmann vite hvor tipsene ligger?
Jeg synes det er merkelig at ikke leverandørene av LMS-systemer er mer på banen ved å tilby et skikkelig forum for erfaringsutveksling, deling av ressurser og liknende. Det bør jo være i LMS-leverandørenes fremste interesse at folk deler og at brukermassen får et mer avansert forhold til plattformene deres. Hvis ikke, så vil rett og slett plattformene dø ut! Dersom norsk bruk av LMS i løpet av noen år bare kan vise til administrative gevinster, så er det liten tvil om at de vil kastes ut av skoleverket og UH-sektoren. LMS-leverandørene har derfor et ansvar for å behjelpe at de gode eksempelene kommer fram, etter min mening.
Navnet på LMSene er misvisende, de er mer “studieadministrative systemer” enn læringssystemer.
Største problem med LMS-tankegang er at informasjonen som legges inn blir lukket ned i låste siloer bak passordinnlogging, usynlig for de i omverdenen som sysler med samme spørsmål. Nettet muliggjør at at all informasjon er synlig for alle i hele verden, men LMSene har forkrøplet denne hovedfunksjonen ved nettet.
http://uit.no/webprosjektet/innspill/4
Dere web 2.0-entusiaster er utrolig gode på deling! Alle andre har mye å lære av dere. Tips er en bra ting – jeg iler til Svend Andreas sin blogg for å finne tips.