Kategori: Smånytt
Opera Unite – din egen nettsky
Mens Microsoft, Google, Facebook, Flicker og utallige andre vil ha deg til å lagre dataene dine i nettskyen, går Opera Software motsatt vei.
Når vi bruker nettjenester som sosiale nettverk, bildesamlinger, bloggtjenester eller læringsplattformer laster vi opp data til det som er blitt kalt “nettskyen”, gigantiske samlinger servere ute på nettet et sted. Det er disse serverne som kjører programmene vi bruker på nettet og lagrer dataene våre, mens PC-ene våre er terminaler som kobles til nettskyen.
Dette fungerer fint og er utvilsomt praktisk. Men det er noen problemer med det også.
Vi har i realiteten liten kontroll over våre egne data når vi plasserer dem på servere som er eid av selskaper vi kanskje ikke engang vet hva heter. Nettskyen er et sted, men du vet ikke hvor det er. Noen har tilgang til dataene dine, men du vet ikke hvem. Og hvis du har godtatt de lange og kryptiske brukeravtalene – som man jo rutinemessig gjør uten å lese dem – for å få tilgang til de skybaserte tjenestene, er kanskje dataene ikke lenger dine i det hele tatt.
Med Opera Unite forsøker produsentene av Nettleseren Opera å gi oss noe av kontrollen over egne data tilbake – uten å miste muligheten til å dele dem med andre.
This technology is a radical first step towards addressing what I call “the Internet’s unfulfilled promise”, which is about our ability to connect with each other and participate meaningfully online—on our own terms, and without losing control of our data.
Lawrence Eng – Opera Software
Opera Unite er en del av nettleseren Opera 10, som nå kan lastes ned i beta-versjon. Unite er i alfa-versjon, altså nokså uferdig – selv om den virker noenlunde stabil allerede. Her er et førsteinntrykk av hvordan Unite ser ut og hva det kan brukes til, fra netbooknews.com.
Unite er altså et sett tjenester som kjøres fra din egen nettleser – det vil si Opera – og bruker ressurser og filer på din egen PC. De som gis tilgang til tjenestene kan bruke en hvilken som helst nettleser.
Foreløpig er tjenestene begrenset til Fildeling, Kjøleskap – som man kan legge beskjeder i form av gule lapper på, Mediaspiller, Fotodeling, et praterom og ikke minst en webserver som kan sende html-dokumenter.
Hver av tjenestene får en adresse, for eksempel http://minPC.hjernespinn.operaunite.com/webserver – og du kan styre hvem som får tilgang gjennom passord.
Dette er jo ikke så mange tjenester. Det er for eksempel ikke noen funksjonalitet for undervisning eller e-læring. Men tjenestene er bare ment som eksempler på hva Unite kan gjøre. Hvis det går som Opera vil, kommer utviklere verden over til å lage alskens nye tjenester.
Gode Facebook-manerer
For dem som ikke orker å lese mer om Facebook nå.
Periodesystemet som læringsobjekt
Det periodiske systemet er en gjenganger i naturfagtimene. Hva med litt kvalifisert hjelp til å formidle hva det dreier seg om?
Ved University of Nottingham har de laget korte videoer om hvert av elementene – og videostjernene på The periodic table of videos er kjemikere som virkelig synes kjemi er gøy og har frisyre som beviser det. De har selvsagt også sin egen YouTube-kanal.
Mest populær er videoen om Sodium:
Det spiller ingen rolle om man kaller det et læringsobjekt eller en delt læringsressurs. Det viktige er at lærestoffet er delt inn i mindre frittstående enheter – i dette tilfellet videoer – som enkelt kan plasseres inn i ulike sammenhenger. For eksempel en forelesningssal eller en læringsplattform.
Det er også verdt å tenke på at disse videoene – som de fleste åpne læringsressurser – er engelskspråklige.
En alternativ – eller komplementær – fremstilling finner du på Wikipedia.
Google tegner og forteller
Google planlegger å slippe en nettleser – Chrome – i kveld. Rimeligvis vil dette forårsake mengder av analyser av hvordan en nettleser passer inn i Googles strategi. Jeg tviler på at Google selv vil være informative omkring sin strategi. Men en pedagogisk utfordring har de tatt på seg.
Google har satt seg fore å forklare hva en nettleser teknisk sett er, og hvorfor deres er bedre enn andre.
Da snakker vi om temaer som vanligvis bare personer med skuddsikre brilleglass kaster seg over – prosessarkitektur, minnehåndtering, virtuelle maskiner og saker og ting. Men Googles målgruppe er oss vanlige dødelige. Hvordan skal de forklare oss disse tingene?
Med en 38 sider lang tegneserie! Se selv hvordan Google formidler vanskelig teknisk kunnskap på en innovativ måte.
Bare ikke klikk
Er det mulig å surfe uten å klikke på noe? Sende e-post? Spille?
Et eksperimentelt grensesnitt laget av Alex Frank viser hvordan man kan navigere seg rundt på et nettsted – uten å klikke.
Det føltes snodig til å begynne med. Klikking er en inngrodd vane for mange av oss. Men etterhvert gikk det bedre.
Jeg tviler på om klikkfrie nettsteder vil bli vanlig med det første. Men det var ihvertfall gøy å utforske hvordan man kan navigere i informasjon uten å klikke. Dessuten det kan jo være noe å ha i bakhodet når vi designer grensesnitt for læring?
Klikk deg over til DONTCLICK.IT Hvis du klarer å holde fingeren i ro kan du lære mye om klikking.
Stephen Downes om fri og styrt læring
Kirschner, Kirschner, Sweller og Clarks artikkel “Why minimal guidance during instruction does not work”, som jeg har omtalt tidligere fortsetter å provosere. Ikke minst på Stephen Downes blogg og nettsted.
Du finner artikkelen og forfatternes respons på kritikken de har fått på Center for Cognitive Technologys nettsted.
Jeg synes Downes overser forskjellen på nybegynnere og viderekomne lærende – som er et viktig poeng i Kirshner et. al. sin artikkel. Og at han slår inn åpne dører når han understreker at vi vet at mennesker lærer ved å utforske og samle informasjon. Selvsagt gjør de det – men det forhindrer ikke at noviser og eksperter kan ha mest utbytte av ulike læringsstrategier.
Men siden gullrekka ikke er hva den var, finner du et bedre alternativ nedenfor. God helg!
Sosial på jobben?
Det var første dag av NFF-konferansen i dag. Prisen for dagens beste ide går til Jan Tern fra Volvo Information Technology.
På hans første PowerPoint-lysbilde sto det: Cost of meeting: 12.000 – noe som antakelig dekker kostnadene ved å komme til Norge og holde et foredrag. Hvis alle gjør som ham heretter, vil det bli enklere å vurdere om møter en er med i er verdt pengene.
Som vanlig besto konferanseprogrammet ellers av stort og smått. Aller størst vil kanskje Lotus Connections bli. IBM har rett og slett laget Facebook for næringslivet. Et alternativ til tradisjonelt intranett der den personlige profilen – komplett med bilde, interesser, aktiviteter, blogg, venner, bokmerker og hele web 2.0 faderullan – er kjernen.
På den måten håper IBM at du og jeg vil legge samme engasjement i å formidle kunnskap, synliggjøre oss selv og skape relasjoner på arbeidsplassen som mange i dag gjør i den sosiale programvaren de bruker på fritiden. Jeg tror IBM har en god mulighet til å lykkes med dette konseptet.
På den annen side er det kanskje like godt å innføre Identitetshåndtering som eget fag i videregående raskest mulig. Arbeiderne på IBMs lysbilder var selvsagt vakre og engasjerte mennesker med spennende arbeidsoppgaver, oppdaterte blogger, korrekte lenker alt sånt. En slags arbeidslivets Barbie og Ken som bare en sjef kan elske. Og når sjefen surfer rundt på Connections for å sjekke hva du gjør og tenker, da er det viktig å vite hva du skal illudere da.
NB: Ikke laget for det norske markedet:
Duopol
Det var ITU-konferanse sist uke, og it’s learning og Fronter presenterte hver sine planer for å integrere søk og avspilling av læringsinnhold fra TV-kanaler og forlag med læringsplattformene sine.
Så vidt jeg kan forstå planlegger It’s learning at læringsressursene – i tillegg til enkelt å kunne brukes i it’s learning – skal bli tilgjengelige som SCORM-pakker. I så fall vil andre kunne bruke disse ressursene på sine læringsplattformer – eller uten en plattform. Det høres ut som en god ide. Fronter derimot, ser ikke ut til å ha planer om å gjøre noe som helst tilgjengelig utenom Fronter.
Det er vel ikke noe å si på at it’s learning og Fronter forsøker å bruke den dominerende posisjonen de har fått til å utvide plattformene sine i retning av en butikk for læringsinnhold. På den måten kan de både tjene penger og gjøre det vanskelig for kundene å bytte plattform.
Men noen bjeller bør kanskje ringe allikevel. Det kan bli vanskelig å være innholdsprodusent hvis veien til skole og høyere utdanning går gjennom dette duopolet. Kanskje ikke så gøy å være uavhengig leverandør av fjernundervisning heller.
Tore Hoel vet mer om dette: http://www.estandard.no/?q=node/120