Lyder det disse typene snakker om kjent? Det er i så fall ikke overraskende. Google bruker 0.09 sekunder på å finne 28,500 treff på søkeordet “læringsstiler”. Teorier og praksis knyttet til læringsstiler – særlig inspirert av det amerikanske ekteparet Rita og Kenneth Dunns modell – er så utbredt i det norske utdanningssystemet at nytten av læringsstiler fremstår som en etablert sannhet. Og det brukes store ressurser på opplæring og implementering av læringsstilteorier.

Tanken er besnærende, ikke minst for oss som lager nettbaserte undervisningsopplegg. Hvis vi kan finne hvilken type lærer en student er, kan vi presentere undervisningsmateriale spesielt tilpasset denne typen. For eksempel vil visuelle lærere ha mest utbytte av visuelt materiale – da kan vi vise videoer for disse, mens auditive lærere kan få en lydfil de kan bruke på mp3-spilleren sin. Digitale læringsmiljøer burde gi gode muligheter for å differensiere virkemidler i henhold til studenters læringsstil.

Men kan du finne forskningen som beviser at å ta hensyn til læringsstiler gir mer effektiv læring? Eller enda bedre, kan du bevise at ditt undervisningsopplegg fundert på læringsstiler gir bedre læringsresultater enn et opplegg som ikke er det? Da vanker det 1000 USD til jul.

Den amerikanske læringsforskeren Will Thalheimers tilbud fra august 06 står fortsatt:

Det kan med andre ord hende at det er noe muffens her.

Susan Greenfield, som er professor i farmakologi ved universitetet i Oxford mener ideen om at studenter lærer best enten ved høre, se eller berøre er nonsens – mens Professor i psykologi Daniel Willingham ved universitetet i Virginia forklarer hvordan kognitive psykologer vet at læringsstiler ikke eksisterer og hvorfor Good teaching is good teaching, and teachers don’t need to adjust their teaching to individual students learning styles:

At teorien om læringsstiler er problematisk, betyr ikke at vi skal slutte å forsøke å variere virkemidlene i e-læring, eller at studenter ikke lærer på ulik måte. Men det kan hende at forsøkene på å diagnostisere individers læringsstiler og tilpasse undervisningsopplegg etter dette ikke vil gi resultater som kan forsvare innsatsen som legges ned.

Jakob Nielsen er i sin alertbox fra 6. juni skeptisk til web som medium for læring av annet enn små informasjonsbiter. Særlig hvis tekstene utformes slik han – i egenskap av guru for brukervennlighet på web – mener de bør.

Tenk etter, leser du ofte lange tekster på web fra start til slutt? Tar du det helt med ro? Lar du forfatteren og teksten styre prosessen? Er du tilbakelent? Da vil nok Nielsen synes du har en snurrig måte å bruke web på.

Nielsen oppfatter web som et foroverlent, ikke-lineært og aktivt medium der brukerne jakter på spesifikk informasjon. De ignorerer alt annet enn det de er på jakt etter og drar raskt videre når det er funnet. Brukeren velger raskt kilder og hvilke tekstfragmenter som er verdt oppmerksomhet. Resultatet er en fortelling som blir brukerens egen tekst. Og den teksten kan være en annen enn den forfattere av nettsidene teksten er basert på hadde tenkt seg. Vel og bra, men kanskje ikke for læring?

I følge Nielsen er det faktisk så ille at e og læring rett og slett går dårlig sammen:

II continue to believe in the linear, author-driven narrative for educational purposes. I just don’t believe the Web is optimal for delivering this experience. Instead, let’s praise old narrative forms like books and sitting around a flickering campfire — or its modern day counterpart, the PowerPoint projector — which have been around for 500 and 32,000 years, respectively.

I continue to write books and I continue to develop training seminars, because I believe these media are best for deep learning of new concepts.

We should accept that the Web is too fast-paced for big-picture learning. No problem; we have other media, and each has its strengths. At the same time, the Web is perfect for narrow, just-in-time learning of information nuggets — so long as the learner already has the conceptual framework in place to make sense of the facts.

Jeg vet ikke hvilken form for e-læring Nielsen har i tankene. Det er kanskje det svake punktet i argumentet hans. E-læring kommer jo i et antall former og farger. Forhåpentligvis mener han ikke den typen e-læring jeg lager :-). Uansett er e-læring er kommet for å bli en stund, så vi får heller gjøre det beste ut av det.

Det vil kanskje være å unngå digitale roteskuffer med lærestoff og navigasjon som sender studenter ut i et kaotisk surfehelvete? Lage tekster som må leses og ikke innbyr til skanning? Kanskje til og med tekster som er så lange at de må skrives ut? Interaktive oppgaver som krever konsentrasjon hvis de skal løses? Fortellinger med lyd og bilder? Kort sagt, sabotere normal webadferd og tvinge den som skal lære noe til å lene seg tilbake.

Eller kanskje jeg trenger terapi?