Periodesystemet som læringsobjekt

Det periodiske systemet er en gjenganger i naturfagtimene. Hva med litt kvalifisert hjelp til å formidle hva det dreier seg om?

The periodic table of videos

Ved University of Nottingham har de laget korte videoer om hvert av elementene – og videostjernene på The periodic table of videos er kjemikere som virkelig synes kjemi er gøy og har frisyre som beviser det. De har selvsagt også sin egen YouTube-kanal.

Mest populær er videoen om Sodium:

Det spiller ingen rolle om man kaller det et læringsobjekt eller en delt læringsressurs. Det viktige er at lærestoffet er delt inn i mindre frittstående enheter – i dette tilfellet videoer – som enkelt kan plasseres inn i ulike sammenhenger. For eksempel en forelesningssal eller en læringsplattform.

Det er også verdt å tenke på at disse videoene – som de fleste åpne læringsressurser – er engelskspråklige.

En alternativ – eller komplementær – fremstilling finner du på Wikipedia.

Ny læringsteori i full rulle

Den kanadiske duoen George Siemens og Stephen Downes har klart å samle godt over to tusen deltakere fra hele verden til et nettkurs om en ny læringsteori de har kalt Connectionism. Hva gjør konneksjonisme interessant for så mange, og hvordan håndterer de alle sammen i ett kurs?

 

6a00e54ef1b8ce8833010534abc575970c

Konneksjonisme

Felles for etablerte læringsteorier som behaviorisme, kognitivisme eller konstruktivisme er at de ble utviklet før Internett ble en del av hverdagen for de fleste. Det åpner en plass for en teori som tar utgangspunkt i hvordan samfunnet, og særlig netteknologier har endret rammene rundt læring.

Internett – og særlig web 2.0 – har gjort det enklere å håndtere informasjon som endrer seg raskt og kommer fra mange kilder, og ikke minst er det blitt langt lettere å danne og delta i nettverk. Fordi kunnskap utdateres stadig raskere, er læring gjennom livsløpet blitt mer nødvendig – og uformell læring får større plass på bekostning av formell læring.

Konneksjonistene forsøker å formulere en læringsteori som er tilpasset denne nye virkeligheten. Teorien forsøker å beskrive hvordan kunnskap oppstår, lagres og endrer seg i aktiviteter og forbindelser mellom deltakere i nettverk – enten deltakerne er mennesker eller maskiner. De hevder at kunnskap ikke bør forstås som knyttet til språk eller adferd – men heller som noe som er distribuert  i et nettverk. Det betyr at hvilke nettverk du er knyttet til og hvor sterk tilknytningen er vil avgjøre hvilken kompetanse du har og hva du lærer. Du lærer ved å koble deg til nettverk og oppdage mønstre i nettverket.

CCK08

For å prøve ut teorien i praksis har Siemens og Downes startet et tolv ukers kurs. Kurset er åpent og gratis – hvis du ikke vil ha studiepoeng fra University of Manitoba. Uke to starter i dag. Formålet med kurset er både å gjøre teorien mer kjent og å produsere et datagrunnlag for studier av hvordan læring foregår i et distribuert miljø.

Ikke overraskende kanskje, er kurset en orgie i bruk av nye tjenester som blogger, wikier, Google grupper, Pageflakes, YouTube, Facebook, Moodle, Deliocious, Technorati, Second Life, Twitter, Seesmic, Diigo, Elluminate, Ustream, Google Docs, god gammeldags e-post og jeg vet ikke hva. Alt dette danner sammen en distribuert læringsplattform der deltakerne kan velge hvordan de vil knytte seg til nettverket – hvilke informasjonskilder de vil følge og hvilke aktiviteter de vil bidra med.

Mer forvirrende enn klargjørende muligens, men nedenfor er et bilde av en del av kursets aktiviter 22. september. Disse aktivitetene er aggregert gjennom Dipity – en av de mest innovative nye nettjenestene som bruker RSS for å samle og vise frem informasjon fra mange kilder.

Mesteparten av innholdet som du ser lenket inn i bildet ovenfor er produsert av kursdeltakerne – og det er også de som valgt å bruke mange av verktøyene.

Siemens og Downes ser ut til å konsentrere seg om en blogg, en wiki, en daglig oppsummerende e-post, diskusjonsfora i Moodle og konferanser i Elluminate. Men de hadde kanskje ikke forutsett hvordan nettverket ville utvide seg til flere språkversjoner, en kursavdeling i Second Life og ulike former for organisering rundt spesifikke emner i kurset.

En annen måte å visualisere nettverket som dannes når de mange elementene i kurset knyttes sammen ser du på bildet nedenfor. Det ble tegnet og publisert på Flickr av en av deltakerne helt i starten av kurset.

Og de som måtte tro at det bare er kjølig analyse og dannet diskurs rundt formuleringen av en ny læringsteori kan klikke på bildet under 🙂

6a00e54ef1b8ce8833010534a9adae970c

Google tegner og forteller

Google planlegger å slippe en nettleser – Chrome – i kveld. Rimeligvis vil dette forårsake mengder av analyser av hvordan en nettleser passer inn i Googles strategi. Jeg tviler på at Google selv vil være informative omkring sin strategi. Men en pedagogisk utfordring har de tatt på seg.

Google har satt seg fore å forklare hva en nettleser teknisk sett er, og hvorfor deres er bedre enn andre.

Da snakker vi om temaer som vanligvis bare personer med skuddsikre brilleglass kaster seg over – prosessarkitektur, minnehåndtering, virtuelle maskiner og saker og ting. Men Googles målgruppe er oss vanlige dødelige. Hvordan skal de forklare oss disse tingene?

Med en 38 sider lang tegneserie!  Se selv hvordan Google formidler vanskelig teknisk kunnskap på en innovativ måte.

chrome

Adobe TV

Etter oppkjøpet av Macromedia i 2005 er Adobe antakelig den viktigste produsenten av programvare for å produsere e-læring. E-learning Guild undersøkte i 2005 hvilke verktøy som ble brukt i bedrifter som produserte e-læring. Undersøkelsen viste at fem på topp var:

 

74 % Flash (Macromedia)
62 % PowerPoint (Microsoft)
60 % Dreamweaver (Macromedia)
46 % Captivate (Macromedia)
30 % Authorware (Macromedia)

 

Macromedia forsøkte egentlig aldri å profilere seg som produsent av e-læringsverktøy. Men det gjør Adobe, og programvaren deres er neppe blitt mindre viktig for e-læring etter 2005.

 

Adobes programmer kan nok være vanskelige å bruke på en god måte, men samtidig er det avgjørende for Adobe at de blir brukt. Derfor har det ikke manglet på initiativer for opplæring – både av eksisterende og potensielle kunder. Det siste i rekken er Adobe TV.

 

Adobe TV er ikke en vanlig TV-stasjon, men en samling videoer om og med Adobes programvave. Eller som de selv sier:

 

a free online video resource for expert instruction and inspiration about Adobe products, including the company’s Creative Suite 3 family of world-class creative tools

 

image

 

 

 

Men Adobe hadde ikke vært seg selv hvis de ikke tenkte i større sammenhenger enn bare en ny nettjeneste. Samtidig med lanseringen av Adobe TV rullet de ut Adobe Media Player. Med denne medieavspilleren kan du se og laste ned innhold, ikke bare fra fra Adobe TV men også en haug andre ordentlige TV-stasjoner – fra MTV til CBS (hvis du trenger noen årganger Star Trek episoder for eksempel).

 

 

 

image

 

Noe å lære?

 

Det er selvsagt de færreste gitt å kunne drive kundeopplæring – og samtidig markedsføring – i samme storstilte form som Adobe.  Men betydningen av opplæring av kunder kan det nok lønne seg for både små og store bedrifter ta på alvor. (Særlig de som selger møbler i flate pakker)