Mengden fritt tilgjengelig undervisningsmateriale på nett vokser. Og det er slett ikke sekunda vare som finner veien ut av undervisningsinstitusjonene. Kanskje finner du materiale som er bedre enn det du har tilgang til på ditt eget lærested. Eller som ikke er å få tak i andre steder enn på nettet. Det har fått en leser (hei Martin!) til å stille noe spørsmål:
Mye å undre på oppi dette:
Hvilken rolle får universitetene og høyskolene?
Hva med de av oss som har som jobb å forklare fag, men samtidig er i alderen der det å legge ut materiale fritt på internett føles politisk riktig – hvordan skille jobb og fritid? Bør man gjemme forelesninger på lukkede læringsplattformer eller legge alt ut på youtube?
Hvorfor skulle ikke universiteter og høyskoler gjøre som Yale og MIT – som legger av mye undervisningen sin tilgjengelig på nett? Hvorfor skulle ikke lærere gjøre undervisningen sin tilgjengelig utenfor et passordbeskyttet LMS?
Riktignok er det juridiske, økonomiske og kulturelle hindre for omfattende publisering av fritt tilgjengelig undervisningsmateriale – men hvis det skjer…hva da?
Vil undervisningen bli dårligere? Vil universiteter og høgskoler miste kunnskapen sin? Vil det bli færre studenter?
Det er viktig å huske på hva slags ressurser som i det hele tatt kan legges ut. Det er digitale representasjoner av undervisning som har foregått eller tekster som allerede er skrevet. Arbeidet med å utvikle forelesninger og tekster er allerede utført når man legger dem på nett. Har man holdt en forelesning er det ingen grunn til å holde den på nytt.
Hvis noen andre har holdt en forelesning er det ingen grunn til å holde en liknende selv. Datamaskinen kan være papegøye – og det frigjøres tid til å lage nye forelesninger, nye tekster og til undervisningsformer som krever aktiv involvering fra lærere. Og hvem vet..kanskje mer forskning?
Kvaliteten på undervisning blir heller ikke bedre av å være utilgjengelig for dem som måtte være interessert. At bare en liten gruppe studenter har anledning til å gremmes eller gledes over en forelesning er neppe noen god driver for kvalitetsutvikling.
Kompetansen vil ikke renne ut av universitetene og bli borte hvis forelesningene blir tilgjengelig på nett. Universitet i Oslo vil ikke gå tom for grunnleggende geografi hvis kollegene i Tromsø så forelesningen deres. Det er ikke sikkert at alle universiteter trenger å utvikle forelesninger i alle emner. Kanskje de kunne bruke noen som allerede finnes og heller brenne kruttet på andre ting?
Og studentene – vil de blåse eksamen, veiledning og kontakt med professorene en lang marsj når de finner forelesninger på nett? Neppe, men de ville kanskje bli bedre studenter hvis de kunne velge blant flere enn sin egen institusjons semesterets nøye tilmålte tilbud av sesongens forelesninger.
Taperne i dette bildet er den industrielle tidsalders kunnskapssyn, snevre konkurransehensyn, dårlig undervisning og sløsing med menneskelige ressurser. Og LMSer – som jo er laget for å kontrollere læring og stenge uvedkommende ute. Selv om LMSer kan åpnes er er web 2.0 verktøy antakelig et bedre alternativ. Om ikke YouTube, så kanskje TeacherTube?
Kjempeenig! Tiden som frigjøres til direkte kontakt med enkeltstudenter er blant annet et meget godt argument.
Tror det er en fordel at samme person som har laget undervisningsopplegget også møter studentene, for å oppklare misforståelser og for å gi følelsen av person-person-kontakt også når undervisningsopplegget ligger ferdiginnspilt på forhånd på en server. Synes det er et viktig argument for lokalt utviklet opplegg framfor opplegg fra andre universiteter.
Og så blir jeg sittende og lure på språk oppi det her : I mange fagområder er engelskspråklige lærebøker fullstendig overlegne og mye billigere enn de norske. Millioner nordmenn kan ikke konkurrere ut milliarder av engelskspråklige.
Hvis man først velger å bruke undervisningsopplegg fra et annet sted, bør man da prøve å finne noe norsk, eller gå rett på det engelske som ofte holder høyere kvalitet?
Norsk eller engelsk? Det kommer muligens an på målgruppe og fagområde.
La oss si at du har en gruppe studenter med svake engelskferdigheter, og at de skal lære noe som det finnes et faglig forsvarlig – om enn middelmådig – norsk undervisningsopplegg til. Da vi jeg anta det er en brukbar sjanse for at de vil kunne oppnå bedre læringsresultater enn med et bedre engelsk opplegg. Å tolke et fremmed språk vil være en tilleggsbelastning som gjør arbeidet med å bygge opp faglig forståelse tyngre.
Men hvis du eller din institusjon har ambisjoner om å ha et høyt faglig nivå, er det da mulig å begrense seg til norske læringsressurser? Ikke hvis du skal utdanne innen områder hvor faglig produksjon om publikasjon i hovedsak foregår på engelsk eller andre store språk. Hvis generasjonen som utdanner seg nå ikke blir vant til å tilegne seg engelsk fagstoff er vi ute å kjøre. Da er det kanskje like godt å hoppe i det, og velge et engelsk opplegg hvis det er bedre?